OVER 250.000 ungdommer har tatt kurset

https://c7.staticflickr.com/5/4082/4773623174_d8a5a3a775_o.jpg

Bjørn har presentert dette konseptet sitt i store deler av Norge. Det første fylket som prøvde det ut, var Hedmark i 2001. Da ble det testet ut på omtrent seks hundre vg2-elever. En evaluering viste gode resultater og deretter ble årlig alle 3.200 vg2-elever i Hedmark presentert for opplegget.

Raskt kom Akershus etter. Deretter fulgte Vestfold, Buskerud, Oppland og Østfold hvor han også har gjennomført eller hatt ansvaret for gjennomføringene.

Han har også skolert Vegvesenets egne prosessledere både i Region Sør (Agderfylkene og Telemark) og de tre fylkene i Region Nord. Her har flere titusen unge også vært gjennom hans konsept. Hans kontrakt med Statens Vegvesen region Øst fortsetter foreløpig fram til 2019, tjue år etter at programmet ble utviklet og presentert for aller første gang.


Dagfinn Moe, FORSKER i Sintef

Han står for flere rapporter som evaluerer dette trafikksikkerhets opplegget i hhv. Hedmark, Akershus, Vestfold og Agderfylkene. I én av disse står det bl.a. i konklusjonen:

... En større andel av ungdommene som har deltatt på skolemøter ”sier ifra”, sammenlignet med de som ikke har deltatt på skolemøter. Ved å si ifra har ungdom oppnådd atferdsendringer hos førere ved at de har dempet farten, ikke kjørt påvirket av rusmidler, tatt på seg bilbelte og ikke kjørt når de var veldig trette. Skolemøtene synes å ha bidratt positivt til dette, og det er ikke urimelig å anta at ulykker kan ha blitt avverget.

(SINTEF rapport STF50 A3827)

UTVIKLING I HARDT SKADDE OG DREPTE  SIDEN 2001 

Statistikken er fra Vestfold i perioden før (rød) og tre neste fireårsperioder (oransje, blå og grønn) etter skolebesøkene til Bjørn ble introdusert høsten 2004. I 2005 ble trafikalt grunnkurs introdusert for 16-åringer, 17- og 18-åringene møter Bjørns opplegg og etter et år tilbys de unge et opplegg som møter avgangselevene i russetiden.

Kampanjen ”Si ifra” er rettet direkte mot denne gruppen som har hatt de største endringene når man sammenligner periodene 1999-2003 med 2004-2008. Vi har imidlertid ikke noe grunnlag for å peke på kampanjen som den eneste forklaringsfaktoren til endringene. Men resultatene fra ungdoms selvrapportering av både føreratferd og passasjersituasjonen i denne perioden kan tyde på at den har hatt en positiv betydning.

(SINTEF Prosjektnr. 60 R 05730)